Mens min Irish blir rastløs av å sitte på kafé, kan jeg tilbringe mange timer der. Jeg inspireres veldig av atmosfæren. Her studerer jeg menneskene rundt meg, får masse ideer ogeller bare oppdaterer reisedagboken min.

Frarosa, Berlin
Jeg leste om Frarosa første gang i et magasin her hjemme, i forbindelse med et intervju av en jazzsanger tror jeg… Det var kjærlighet ved første….slurk.
Jeg kom inn i lokalene som slo meg som røffe og litt enkle, men veggmaleriene veide opp for det. De gamle møblene og den herlige musikken likeså. Jeg la et par euro på disken, fikk glass og forsynte meg selv av utvalget av vin som sto på disken. Det var ikke dårlig vin heller!
Mens jeg satt her og lyttet slo det meg at Tarantino burde vært her. Kanskje han allerede hadde vært her? Musikken stemte, vinen stemte, atmosfæren stemte. Maten fikk jeg dessverre aldri prøvd, men da har jeg en grunn til å dra tilbake.

Cafe Patio, Praha
I flere år har et lite utklipp ligget på pulten min og minnet meg på at når jeg en dag kom til Praha, så skulle jeg finne denne kaféen. Det var lampene som trigget. Jeg er en sucker for slike lykter som jeg forbinder med spennende nordafrikanske basarer og interiør.
Så var det nettopp lyktene som gjorde at jeg fant denne kaféen når jeg endelig sto der i Praha og kikket meg rundt. For det var ikke før jeg sjekket inn på hostellet at jeg kom på at jeg aldri hadde sjekket hva denne kaféen faktisk het! Eller hvor den lå. Og oppi alle reiseplanene hadde det lille utklippet blitt helt glemt.
Jeg hadde akkurat kommet ut fra den mer populære Cafe Louvre som ligger opp en trapp og inn en dør. Der Franz Kafka pleide å slite stolene ifølge guidebøkene, og de rosa veggene bærer på mang en hemmelighet. Jeg hadde bare stukket nesa nysjerrig inn der for å se, og da jeg kom ut på fortauet igjen så jeg plutselig noe gjenkjennelig da jeg kikket inn vinduet til naboen. Lyktene! Så passende, da jeg var mer enn klar for å sette meg ned med et glass vin. Akkurat her.

The elk in the woods, London
Det blir stort sett pub-besøk når vi er i England, derfor var det godt å sette seg på en kafé da jeg var i London ifjor. Elk in the woods i Camden Passage var ypperlig synes jeg. Midt i markedsgaten, god service, maten var ikke verst den heller. Et pluss for vegetarvariant av pølser til en English breakfast (kan ikke fordra de vanlige pølsene).
Jeg digget interiøret; røffe trepanel på veggene og nostalgisk tapet. Bare dyrehodene kunne jeg styre meg for.